De færreste ønsker at deres barn og barnebarn skal bli avhengig av tobakk og nikotin. Faktisk svarer 9 av 10 i en fersk spørreundersøkelse at de mener det er viktig at barn og unge aldri begynner å røyke eller bruke nikotin.

Likevel har vi tillatt at disse sterkt vanedannende produktene er like tilgjengelige som melk og brød.

Hvert år dør minst 5000 mennesker i Norge av tobakksskader. Det er flere unge som bruker ett eller flere tobakks- og nikotinprodukter i dag enn for ti år siden. De lokkes av produkter som ser ut som leketøy og smaker som godteri. For en generasjon siden var snus løs, svart og smakte tobakk. Nå er den pakket i poser, noen ganger er den hvit, og den er gjerne tilsatt smaker som mint, lakris og tuttifrutti. E-sigaretter fås i smaker, farger og design som appellerer til unge.

Les også: Derfor støtter vi utfasing av tobakk og nikotin

Fra skadebegrensning til utfasing

Stadig oftere får vi spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke bare slutte å selge disse produktene? Allerede i tobakkskadelovens første paragraf slås det fast at hensikten med loven er å bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn, og forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer.

Nå mener vi at det er på tide å skru opp ambisjonsnivået: For det er mulig å se for seg en fremtid uten tobakks- og nikotinprodukter. Det er mulig å legge en trinnvis plan for gradvis utfasing av salg. Med tiltak som reduserer tilbud og etterspørsel, trenger ikke dette å oppleves som en radikal endring for dem som allerede er hekta. Det er ikke dem vi vil ta. Snarere tvert imot: I vår plan skal alle som ønsker det, få gratis hjelp til å slutte.

Hvert enkelt tiltak på tobakksfeltet er blitt møtt med sterk motstand i sin samtid, både reklameforbudet i 1975, røykeloven i 1988, 18-årsgrense for kjøp av tobakk i 1996, og røykfrie serveringssteder i 2004. Loven om røykfrie serveringssteder hadde mange kritikere da den ble innført, men i ettertid regnes tiltaket som en udelt suksess: Andelen dagligrøykere i Norge har falt fra 26 prosent til 7 prosent siden innføringen, forekomsten av lungekreft har falt i takt med dette, og spesielt har det bedret helse- og arbeidsforholdene for ansatte i utelivsbransjen.

Likevel er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge.

Asbest, bly, amalgam og nikotin

Utfasing av farlige produkter er ingen ny og revolusjonerende idé, det er en naturlig del av folkehelsearbeidet. Da vi skjønte hvor kreftfremkallende asbest er, la vi en plan for å stoppe produksjonen og sanere produktene. Det samme har vi gjort med bly og amalgam.

Nå jobber flere land for en trinnvis utfasing av tobakks- og nikotinprodukter. Her må Norge henge med.

Internasjonalt kalles det endgame. Nå tar vi endgame til Norge. Vi er organisasjoner som hver dag ser konsekvensene av nikotinavhengighet – for enkeltmennesker, familier og samfunn. Vi er klare for å skrive det siste kapittelet om nikotin i Norge.

Og vi står ikke alene: Allerede før visjonen vår er presentert, viser vår befolkningsundersøkelse at et flertall av folket støtter tiltak for utfasing, flere røykfrie områder og et generasjonsforbud.

La oss gjøre det for neste generasjons skyld. Og for alle dem som lever med sykdommer som kreft, kols, astma og hjerte- og karsykdommer i dag – og alle som er glade i dem.

Hvorfor bør tobakk og nikotin utfases?

• Hvert år dør minst 5000 mennesker i Norge på grunn av tobakkskader
• Røyking øker risikoen for minst 15 ulike kreftformer og mange andre alvorlige sykdommer
• Nikotin er et giftstoff som er svært avhengighetsskapende
• Nikotin er særlig skadelig for den unge hjernen, og øker risikoen for angst og depresjon
• Utviklingen av nye produkter skjer i en takt som er så hurtig at vi ikke rekker å sette i verk regulerende tiltak
• Nye tobakks- og nikotinprodukter har smak og utforming som særlig rekrutterer unge